Lydteori

Lydnivå

Lydens styrke angis i dB(A). Størrelsen er korrigert for ørets varierende følsomhet for ulike frekvenser. Luftlydisolasjon: En konstruksjons (for eksempel etasjeskiller) evne til å isolere mot typisk luftlyd som tale og høyttalerlyd etc. I praksis er det forskjellen i lydtrykknivå på hver side av en skillekonstruksjon. Angis i dB.

Jo høyere verdi desto bedre isolering.

Rw = en konstruksjons luftlydisolasjon målt i laboratorie.

R’w= er feltmålt verdi. Dette er den verdi man kan forvente seg i et ferdig bygg. Denne er som regel

3-5 dB lavere enn den laboratoriemålte og dette skyldes lydgjennomgang via tilstøtende konstruksjoner, samt arbeidsutførelse. Kravet stilles til feltmålt verdi.

Trinnlyd: oppstår bla. når gangtrafikk på gulvet setter etasjeskilleren og veggene under denne i svingninger. Dette gir lydavstråling til rommet under.

Trinnlydnivå: måles ved at et standardisert hammerverk settes på etasjeskilleren, og lydtrykknivået måles i rommet under.

L’n,w = veid, feltmålt normalisert trinnlydnivå. Jo lavere verdi, desto bedre er konstruksjonen.

Flanketransmisjon = lyd som overføres mellom to rom via tilstøtende (flankerende) konstruksjonsdeler. Brukes også om all lydtransmisjon som ikke går direkte gjennom skillekonstruksjonen, for eksempel gjennom kanaler og utettheter eller langs randen, over himling etc.

NS 8175 Lydforhold i bygninger

• Klasse A
  Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy.
  
  
• Klasse B
  Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn minimumskravene gitt i klasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad.
  
  
• Klasse C
  Tilsvarer intensjonene for minstekrav i byggeforskriften, dvs R’w ≥ 55 dB (luftlyd) og L’n,w ≤ 53dB (trinnlyd)

I boliger er det et tilleggskrav i form av en korreksjonsfaktor for området 50-100 Hz i klasse A og B.

For å unngå godkjenning av en del konstruksjoner som ikke «er gode nok» selv om de oppfyller kriteriene til dagens byggeforskrift, dvs klasse C, anbefaler NS 8175 at det også i klasse C legges til en korreksjons- faktor (for 50-100Hz) slik at :

L’n,w + korreksjonsfaktor ≤ 53 dB.

Når dette korreksjonstillegget inkluderes i måleverdien, blir samsvaret mellom regelverk og beboernes forventninger bedre.

Dette skal sikre bedre lydisolasjon i bassområdet

Men spesielt for trinnlyd er det enda lavere frekvenser ( under 50 Hz) fra gange som utgjør det subjektive for folk.

Ved bare marginal oppfyllelse av kravet i klasse C er det ganske vanlig med klage på trinnlyd.

Kravene gitt i høyere klasser kan samsvare bedre med beboernes forventninger.

Målinger som er oppgitt tilfredsstiller minstekravet i Klasse C. c-korreksjoner er ikke lagt til grunn i målinger av Trinnlyd og Luftlyd.

Lyd Bjelkelag

Luftlyd

Luftlydisolasjonen for lydbjelkelag, R`w, målt i dB. Luftlydisolasjonen er den feltmålte reduksjonen av luftlyden man kan forvente gjennom etasjeskilleren i et ferdig bygg. Jo høyere verdi desto bedre luftlyd- isolasjon. Det er den feltmålte verdien det stilles krav til i forskriftene.Luftlydisolasjonen anbefales i forskriftene ikke å være lavere enn 55 dB for etasjeskillere i trehus over flere etasjer.

Trinnlyd

Trinnlydisolasjonen for lydbjelkelag, L`n,w, målt i dB. Trinnlydisolasjonen er det den feltmålte verdien av for eksempel gangtrafikk på etasjeskilleren man kan forvente seg slipper gjennom konstruksjonen i ferdig bygg. Jo lavere verdi desto bedre er reduksjonen av trinnlyd. Det er den feltmålte verdien det stilles krav til i forskriftene.Trinnlydisolasjonen anbefales i forskriftene være lik eller mindre enn 53 dB for etasjeskillere i trehus over flere etasjer.

Tabell som viser grenseverdi for lydklasse C ihht NS 8175.

Fig. 1 Lydbjelkelag
Generell tekst/bilde om lydbjelkelag som viser og beskriver krav til tetting, kantunderstøttelse, minimum kvalitet til standard gipsplater og branngipsplater mv.

For å oppnå best mulig lydskillekonstruksjon bør:

• Bjelkelaget anbefales dimensjonert ihht bjelkelagstabell for Komfort kriteriet og det bør tas hensyn til eventuelle reduksjonsfaktorer for himling- og undergulvtype.
• Stivere bjelkelag er bedre lydteknisk enn mindre stive.
• Følge produsentenes monteringsanvisninger når himling skal monteres ved hjelp av lydbøyler og lekter eller akustikkprofiler. Det er viktig for at disse blir belastet med riktig last/areal for å fungere optimalt.
• Himlingen må bygges opp av lydstråleminskende plater i minimum to lag.
• Flytende gulv på trinnlyddempende underlag gir minimal flanketransmisjon.
• Luftåpent undergulv (Forestia slissegulv) er nødvendig for å oppnå maksimal effekt av dempeskiktet (trinnlydplater).
• I tillegg til lydegenskapene til selve bjelkelaget må det også tas hensyn til at andre lydoverføringsveier kan være begrensningsfaktorer. Spesielt bør man ha fokus på koblingen mellom bjelkelaget og øvrige bærekonstruksjoner. Det kreves stor nøyaktighet til tetting. Dette og andre viktige momenter er beskrevet i SINTEF Byggforsk byggdetalj 522.511.

Detaljløsninger

Branntekniske krav og løsninger

Materialer klassifiseres som

• Ubrennbart
• Brennbart
• Begrenset brennbart

NS-EN 13501-1 klassifiserer innvendige kledninger i henhold til de branntekniske egenskapene i klassene A – F hvor A står for ubrennbart materiale og F står for ingen krav. D står for brennbart materiale.

Gulv klassifiseres etter sin evne til begrensning av brannspredning i belegg og underlag, samt evne til medvirkning av røykutvikling. Gulvbelegg klassifiseres i brannteknisk klasse G (NS3919), Dfl-s1/D-s2,d0 (NS-EN 13501-1).

I en komplett branndokumentert etasjeskiller inngår også himlingen som et viktig element. Det kan benyttes himling av to lag sponplater helt opp til brannmotstand R60.

NS-EN 13501-1 angir overflateklassene D-s2,d0 og B-s1, d0. Disse klassene angir krav til overflatens antennelighet, og i hvilken grad overflaten bidrar med produksjon av røyk og varme i brann.

Tabellen nedenfor angir hvorvidt andre forhold/krav tillater bruk av sponplater (D-s2, d0) i himling og på vegger eller ikke:

•        Brannceller større enn 200m² skal ha overflate B-s1, d0 i BKL 2 og 3.

••        Bygninger i inntil 3 etasjer kan utføres i BKL 1, når hver boenhet har direkte utgang til terreng.

•••      Bygninger i 2 etasjer som benyttes til forsamlingslokale eller salgslokale og har bruttoareal mindre enn 800 m², kan utføres i BKL 1.